Kuben: Ole Rosén
Ole Rosén ble født i Ørebro 1958 og vokste opp i Karlskoga. Han er utdannet ved Hovedskous Målarskola, Göteborg 1982 – 84 og Statens Kunstakademi i Oslo 1984 – 88. Han har stilt ut en rekke ganger separat og på gruppemønstringer i Sverige og Norge, bl.a. Høstutstillingen, Østlandsutstillingen og Høstsalongen i Karlstad. Han er innkjøpt av Statens Konstråd, Norsk kulturråd og Nasjonalgalleriet.
Ole Rosén begynte opprinnelig med maleri og grafikk , og tok opp skulptur rundt 2005. På denne utstillingen viser han en serie nye skulpturer, som er satt sammen av modellerte menneskefigurer støpt i bronse og diverse readymades eller funnede objekter i jern og metall. Disse objektene er gjerne deler av industrielt avfall, som kraner, bolter, tannhjul osv. De slitte og korroderte maskindelene kombinert med forseggjorte figurer skaper en sammensatt og særegen estetikk . Overflatenes struktur og stofflighet har dessuten sammenheng med arbeidenes litterære og uttrykksmessige innhold.
Roséns skulpturarbeider befinner seg i grenselandet mellom klassisk form og konseptuellt uttrykk, dette forklares i tematikk og valg av titler. Det kan dreie seg om tilsynelatende hverdagslige motiver som svømmere og badere, mytologisk tankegods, pietascener eller temaer hentet fra den gammelgreske gudeverden, som Leda og Zevs. De tidløse referansene balanseres med en viss uhøytidelighet, noe som understrekes med skulpturenes gjennomgående små formater. Klassisk tematikk benyttes, uten at dette medfører hverken patos, monumentalitet eller stilromantiske overtoner.
Det hviler et nøkternt skjær over Ole Roséns univers. Skulpturene speiler ikke den håndgripelige virkeligheten, men kommuniserer tanker knyttet til kulturell arv og tradisjon. Kunsthistoriske elementer aktualiseres gjennom nåtidens konseptuelle filter.
Ole Rosén begynte opprinnelig med maleri og grafikk , og tok opp skulptur rundt 2005. På denne utstillingen viser han en serie nye skulpturer, som er satt sammen av modellerte menneskefigurer støpt i bronse og diverse readymades eller funnede objekter i jern og metall. Disse objektene er gjerne deler av industrielt avfall, som kraner, bolter, tannhjul osv. De slitte og korroderte maskindelene kombinert med forseggjorte figurer skaper en sammensatt og særegen estetikk . Overflatenes struktur og stofflighet har dessuten sammenheng med arbeidenes litterære og uttrykksmessige innhold.
Roséns skulpturarbeider befinner seg i grenselandet mellom klassisk form og konseptuellt uttrykk, dette forklares i tematikk og valg av titler. Det kan dreie seg om tilsynelatende hverdagslige motiver som svømmere og badere, mytologisk tankegods, pietascener eller temaer hentet fra den gammelgreske gudeverden, som Leda og Zevs. De tidløse referansene balanseres med en viss uhøytidelighet, noe som understrekes med skulpturenes gjennomgående små formater. Klassisk tematikk benyttes, uten at dette medfører hverken patos, monumentalitet eller stilromantiske overtoner.
Det hviler et nøkternt skjær over Ole Roséns univers. Skulpturene speiler ikke den håndgripelige virkeligheten, men kommuniserer tanker knyttet til kulturell arv og tradisjon. Kunsthistoriske elementer aktualiseres gjennom nåtidens konseptuelle filter.
Daniel Østvold
